Igår fikk vi endelig gått spor igjen :)
Det første startet i litt høyt frossent gress og hadde ligget en time. Etter vinkelen ble gresset kortere og da gikk hun også bedre. Sporet gikk rett forbi noe søppel som lå slengt i kanten, og jeg lurte litt på hva hun kom til å si til det. Hun bare snuste litt på det og sporet videre, det er jeg fornøyd med! Dette er første gang vi har prøvd spor på andre underlag enn i skogen. Hun fulgte sporet fint, men siden jeg kunne se hvor jeg hadde gått, så jeg at hun var litt utenfor. Hun ville også gå alt for fort og ha hodet oppe litt, særlig i starten når gresset var høyere.
Det var hovedgrunnen til at jeg ville gå et spor til, for å prøve å legge et bedre et.
Det la jeg rett og slett på gresset bak blokkene her vi bor. Og det fikk ligge i 3 timer og var på kort gress. Hadde to vinkler. Gresset var litt frossent så jeg også her kunne se hvor jeg hadde gått.
Og det var knallgøy, for hun hadde nesen rett nedi, gikk sakte og rolig og ganske så nøyaktig!
Tydelig mye lettere for henne og en mer positiv opplevelse :)
Selv om det var helt mørkt nesten da vi gikk det.
Så dro vi rett på bronsemerkekurset.
Linda skulle hjelpe Tina med stå under marsj først, vi skulle varme opp også skulle vi trene det samme. Derfor trente jeg stå under marsj i oppvarmingen. Og ødela den?
Gah, driver jeg fremdeles med å ødelegger øvelser? Eller har hun aldri kunnet de godt nok, men ikke vist meg det? Så da det var vår tur til å vise så stoppet hun ikke.
Flott! Forrige trening gikk vi igjennom alle øvelsene og da stoppet hun momentant!
Nå kan jeg ikke skryte på meg og ha trent på det i mellomtiden heller, for siden jeg trodde hun kunne det så har vi fokusert på andre ting.
Så da må vi jobbe med det nå ihvertfall! Får lese tilbake i bloggen på hvordan jeg lærte det inn til å starte med, det har jeg faktisk glemt nå.
Ellers var vi litt uheldige med kursdagen, kurset foregår på en barneskole og der hadde de halloween party. Dvs at det kom en hel haug med utkledde unger med kapper og greier mens de hylte og skrek og prøvde å skremme hundene for moro skyld.
Jeg ble skikkelig sinna! Men jeg lekte drakamp med Ellie så hun fikk fokuset på noe annet, og vi fikk dem vekk iallefall for en stund. (De kom stadig tilbake)
Derfor var dagens høydepunkt at hun lå så fint i dekk med meg langt unna, rett etter dette hadde skjedd... Da ble jeg glad igjen :)
Også ble jeg også glad da vi tok tannvisning, der både Linda, pappan til Mari (ene kursdeltageren) og døvetolken til Tina tok tannvisning rett etter hverandre og Ellie satt fint på alle tre.
Og det var alt vi rakk den kurskvelden, bare en gang igjen!
Fikk også vite dato og sted for bronsemerkeprøven. Og det er ikke lenge til!
Og ettersom stedet for bronsemerkeprøven er et sted vi kjører forbi nesten hver dag på vei til stallen, stoppet vi på vei dit idag og trente. Kommer nok til å trene der hver dag framover...
(men ja vi skal fortsatt huske å ha det gøy i treningen... )
Det var ihvertfall litt lurt for det stedet var det veldig mange spennende lukter på, så det tok litt tid før Ellie hadde snust seg ferdig og var klar for å jobbe litt. Har ikke lest tilbake i bloggen enda, men begynte iallefall med å trene stå'en etter tips fra lydighetsboka.
Klikket først for frivillig stå og at hun ble stående. Etterhvert begynte jeg å bevege meg rundt til hver side og klikket når hun stod helt stille. Økte på til å gå store sirkler rundt henne, og så nærmere og nærmere. Tilsutt kunne jeg gå opp på siden av henne, og at hun fortsatt ble stående. Dette er avslutningen på stå under marsj øvelsen, og dette har vi ikke trent på før. Kun fokusert på selve stå momentet under marsj. Det skal vi jobbe mer med imorgen i dagslyset :)
Etter dette tenkte jeg å kjøre en inkalling fordi vi begge syntes det er så gøy.
Og hva skjedde? Jeg roper: på plass med min blideste pipestemme. Og hvem siter igjen og stirrer dumt på meg? Jo Ellie! På favorittøvelsen vår.. Litt skuffet.. driver nerver og ødelegger for oss allerede nå? Men nei, ifølge den o store kloke boken så skal ikke nerver ha så mye å si om hunden kan det godt nok. Så da kan hun vel ikke det da... *prøve å godta*
Men igjen var dekken en positiv overaskelse. Startet først med å jobbe avstand. Gikk langt fra henne men raskt intill igjen noen ganger, belønnet og gikk fra igjen.
Avsluttet så nærme og i to minutter. Hun pep litt halveis, jeg sa da rolig bra når hun lå rolig igjen. Og hun fullførte fint.
Så dekk treningen går fremover iallefall!
Jeg kommer nok til å blogge mer om treningen dagene fremover.
Det kommer til å høres ut som jeg 'angst trener', og kanskje gjør jeg litt det også - men det er derfor jeg skal legge til at vi trener korte økter og leker mye under treningen :)