På torsdag var Ellie først med på en lang tur med 7 hunder og mye som skjedde. Etter det lekte hun i hagen med Zinnia og så dro vi rett til sportrening i maridalen sammen med Maria , Benedicte og Hans Petter.
Maria og jeg var der først og la ut et spor hver til hundene våre som fikk ligge i 20 min mens vi luftet dem litt.
Jeg hadde merket ofte og lagt ut mye godbiter for å få henne til å gå saktere og mer nøyaktig i sporet, men syntes ikke hun gikk så nøye, og virret litt. Gikk utenom vinkelen (ikke langt) og kommer jo raskt tilbake på sporet, men visste ikke helt hva jeg skulle syntes om det sporet, noe bra og noe litt surrete kanskje?
Så så jeg på spor med rottweileren til Hans Petter, og Cita sitt spor. Morsomt å se andre hunder gå!
Imens lå et spor Benedicte hadde lagt ut til meg og Ellie. Det var færre markeringer og bare to godbitdepoter tror jeg, på rette strekker. Hvis man legger godbit i vinkelen kan hunden bli opptatt med å spise, og så miste sporet / vinkelen igjen. Det var veldig morsomt å gå det sporet, for jeg visste ikke hvor det gikk, og de andre gikk bak og hjalp meg litt. Så i utgangspunktet måtte jeg bare stole på Ellie, men om vi surret litt så fikk vi hjelp. Og da gikk jo sporet mye bedre! Farten var bra, jeg bare bremset litt av og til. Og nøyaktigheten og 'suget' i lina var mye bedre når ikke jeg hadde meninger om hvor sporet lå... I tilleg tok hun seg faktsik tid til å spise godbitene! Så jeg tror jeg skal gjøre det slik fremover; markere mindre og istedet for å legge godbiter i skrittene - legge ut noen godbitdepoter vi skal finne.. som senere byttes om til pinner :)
Desverre rakk jeg ikke være der lenger, selv om de andre la ut flere spor - men håper vi kan gjøre det igjen snart, for lærte masse :)
Fredag:
Dagen begynte med en tur til dyrlegene på Lilleaker. (Vi var hos Zoe;) )
Dette fordi det første jeg så på Ellie da jeg våknet var en stor ekkel flått :(
Har tatt bort mange flått på alle bikkjene gjennom oppveksten, så det klarer jeg (selv om det er ekkelt) men har aldri sett sånn som det ble på Ellie da. Etter jeg fjernet flåtten var det veldig rødt på bittstedet og rødt et ganske stort område bortenfor bittstedet. Etter en stund ble dette enda rødere og hovent, og tilslutt ble det en blålilla klump...iiiik!! Tenkte selvfølgelig på Borrelia med en gang og føk rett til dyrlegen. Håpet egentlig at de kunne sette en antibiotika sprøyte rett i såret eller noe sånt, så det skulle være helt trygt.
Men desverre kunne de ikke gjøre noe mer enn å se på det og evt gi meg betennelsesdempende (men det bare for den lokale betennelsen, det ville ikke ha noe å si for evt. borrelia.) Så hun får heller betennelsesdempende homeopati.
Jeg skal bare følge nøye med på henne, og om en to tre uker kan vi ta blodprøve for å finne ut om hun har fått borrelia. Da først kan man starte behandling, som er en sterk antibiotika kur med endel bivirkninger. Men veterinæren sa at selv om hun fikk en reaksjon trengte ikke flåtten å være smittebærer altså. Men ja, flåtten kommer fra sørlandet og jeg tror det er litt mer smitte der, så det blir nok blodprøve for sjelefredens skyld.
Det skal IKKE være borrelia!!
Etter dyrlegen var vi hos hesten og også en tur i Frognerparken og trente sammen med Cecilie og dvergpuddelen Stella i den Engelske park. Det blir kanskje trening der ukentlig hvis noen flere vil bli med. Veldig fint treningssted med passende forstyrrelser, og vakre omgivelser.
Startet med litt hinder (driver å baklengskjeder øvelsene) og da var hun med. Men resten av øvelsene var det ingen sprut over, og hun gjorde alt vi prøvde på dårligere enn vanlig. Så jeg tror hun er utslitt etter alt vi har gjort de siste dagene. gav opp og trente dekk istedet.. det gikk ikke fryktelig bra det heller, hun var sliten i hodet og kom inn. Men fikk tilsutt de to minuttene jeg ville ha = superbelønning og så hjem for å slappe av.
Ellers har vi fått alle røntgenresultatene ferdig. Ellie har A frem og bak, noe jeg er veldig glad for.
Mer trist er det at Zinnia har D albuer! Men som noen sa, vi forteller ikke det til henne og satser på at hun lever et godt langt liv med albuene sine likevel! Hun hadde A hofter heldigvis.
Bloggen er flytta
for ett år siden
